Kunst betyr å skape

img_01881I det lille store verket “Mennesket og Teknikken” av Oswald Spenger, finner vi en fascinerende utredning av hva det betyr å være menneske. Denne tyske filosofen fra mellomkrigstiden, gir oss med sitt verk en introduksjon til hva det betyr å være menneske, og til hvordan vi definerer oss gjennom den teknologien som vi utvikler og bruker.

Det som Spengler dveler mye ved, er hvilket sprang, og hvilken tilfeldighet det var, som måtte til for å skape mennesket, og hvordan vi etter dette tenkte spranget, med ett begynte å skape redskaper som ble en forlengelse av kroppens funksjoner, på alle vis. Det første som Spengler slår fast, er at både øyet, på samme vis som hånden, må ha utviklet seg samtidig som hjernen, og utviklet seg til et nivå, som gir oss det kulturelle, eller tekniske spranget. Som vi kan se i arkeologiske funn, skjedde dette spranget, for kanskje 30 000 år siden, selv om det er mulig at det skjedde lenge før.

De første forlengelsene av kroppen som man legger merke til, er på den ene siden redskaper som utfyller en praktisk funksjon. Samtidig finner vi også gjenstander som man i dag kun kan tolke som kunst, og gjenstander som er kunstnerisk utførte, men som også utfyller en praktisk funksjon.

Enkle redskaper er gjenstander som spydspisser av flint, eller beholdere som ble laget av leire og brent. Det ene er en forlengelse av armen, det andre er en forlengelse av både munn og mave.

Når slik gjenstander blir dekorerte, enten ved unødige farger, eller tegninger og mønster, så ser vi samtidig en kunstnerisk utfoldelse, som med ett er en forlengelse av hjernen, av fantasien og av psyken til disse menneskene, som utfører et gledelig tilskudd til den nakne overlevelsen.

Vi finner også rene kunstgjenstander fra denne perioden, det være seg figurer av nakne damer, perlekjeder, eller malerier, som i seg selv har en abstrakt funksjon, som med ett tydes i den retning at teknikken er blitt til det som vi fortsatt i dag anser som kunst.